SJAMANTRÆFFEN 2024

GYLDNE ØYEBLIKK 2024
Årest sjamantræff sies å være en av våre vakreste, og beste festival. Det gleder oss stort. Det er også den opplevelsen vi sjamadammene sitter igjen med, og nå vil vi dele de fineste øyeblikkene med dere. I år har vi også hatt med oss Fride Vedde som har tatt mange flotte bilder av årets træff. 

Nå er vi plutselig i andre enden av nok et Sjamantræff. Vi er kommet hjem, og kanskje fått ryddet vekk litt ting og tang man har med hjematt, for lagring til neste Træff. Etter å ha stresset så man knapt får puste, til å flyte med i det, for så å flate ut på sofaen som en skinnfell, er det tid for ettertanke. Tid for å evaluere og begynne å planlegge for neste Sjamantræff.

Men vent litt. Før vi raser videre, la oss se på hva vi opplevde!

ARRANGØRENE OG DE FRIVILLIGE

Som arrangører blir det mye løping, og ting skal holdes rede på. Men vi fikk veldig god hjelp av våre frivillige, som stod på og jobbet slik at Sjamantræffen skulle bli så bra som mulig. Vi er mektig imponert over arbeidskapasiteten og ståpåviljen som de viste. De er selveste motoren som holder Træffen i gang når vi er på stedet og har en utrolig viktig rolle.

Så takk, takk, takk til dere!

PROGRAMMET

Så hadde vi jo mye fint på programmet. Både av egne aktiviteter, og ikke mist fra alle våre bidragsytere! Foredrag, kurs og barneaktiviteter, der særlig tingene som barna lagde til alvene i alveskogen, imponerte oss.

Kurset med Robert fikk flotte tilbakemeldinger. Det samme fikk Sjamanstav-kurset.

Foredragene fra Dag og Bonnie, og fra Ingvild og Marit, var det veldig høy kvalitet på. Og alle lot seg imponere av kraften i stemmen til Bonnie.

Chaga-seremonien var helt unik dette året, og alle kunne merke tilstedeværelsen fra Chagaens ånd, det er vi ganske så sikre på. Denne seremonien ble etterfulgt av at Sjamadammene delte ut Ailo-prisen til Morten Wolf Storeide, for hans årelange arbeid for sjamanismen, og sjamanistisk arbeid.

AILO-PRISEN

Sjamadammene delte ut sin Ailo-pris for første gang i år. Dette er en vandre-pris, som består av to deler. En «plakett» til odel og eie, der det står navn på prisen, årstall og navn på mottakeren. Den andre delen er en Vandrestav, bokstavelig talt. Alle vi Sjamadammene har bidratt med vårt særpreg til denne stavens fødsel. Neste år vandrer den videre til en ny mottaker.

KUNSTUTSTILLINGEN OG SOSIALE ROM

Kunstutstillingen som vi hadde i kafeen ved siden av kiosken/billettluka var ett blikkfang. Den ble et av flere treffpunkter, der folk satte seg ned og skravlet. Røykebordet var jo et slik treffpunkt, der også mange ikke-røykere slo seg ned for en prat. Og ved boden til Brita og Paul stod mange benker, som ble benyttet til mang en prat. Slike treffpunkter var det veldig flott å se at ble brukt flittig.

BODER OG UTSTILLERE

Så hadde vi flotte boder og utstillere. Med bøker, krystaller, oljer og tinkturer, klær, kremer og hudpleieprodukter, honning, hjemmedyrka planter og urter i potter. Og mye mye mer.

LAVVOER OG TELTLEIREN

Oppe langs veien tronet flere lavvoer på rekke og rad. De var veldig flotte der de stod. Og var garantert et blikkfang, både for tilfeldig forbipasserende og for de som bor i bygda. Vi er nok en snakkis, og det var nok en del folk fra nærområdet som tok seg en tur for å bade eller fiske, som kanskje også var litt nysgjerrige på denne festivalen.

På campen var det litt nakent, det stod et grønt og flott telt øverst på plassen. De aller fleste hadde teltet ved bilene, som var parkert på jordet på baksiden. Så der må vi bli flinkere slik at leiren blir inne på leirområdet neste år.

VÅRE FLOTTE GJESTER

Uansett åssen vi vrir og vrenger på det, så blir det ingen Sjamantræff uten at det kommer noen.
Og folk kom. Masse herlige, flotte, vakre, sprudlende mennesker, som var med og bidro med sine energier til at denne Træffen overgikk alle våre forventninger. Vi Sjamadammer er utrolig glade og takknemlige for at alle dere, hver og en av dere, kom og var med på denne samskapelsen. Den er helt i Ailo Gaups ånd. Vi klarte det.

La ilden leve!

Så kom torsdagen, sola skinte, og det gjorde den jammen meg helt til vi var ferdig nedpakka igjen på søndag.

Og det var vel sånn jeg stort sett opplevde at denne Træffen var. Sol, sol og atter sol.

Så var det så mange flotte mennesker, og mange fine samtaler og møter. Og en sterk og god følelse av å ha møtt mange venner, både gamle og nye.

Tre av oss var så utrolig heldige å få overnatte oppe på Sollia, hos Reidun, sjæfen for kiosken. Det var utrolig deilig å kunne ligge varmt og godt inne i ei seng, og faktisk våkne opp og føle seg ganske uthvilt.

Det var luksus, og jeg er utrolig takknemlig for hennes gjestfrihet.

Dessuten skulle jeg fortelle den lille historien Modergudinnen Máteráhkká og hennes tre døtre som jeg hadde skrevet og gjennomføre en liten seremoni i lavvoen.

Jeg var så heldig og fikk med meg Ramona og det gikk over all forventning. Det ble en så fin opplevelse for meg og jeg vil takke alle som kom til denne lille forteller- stunden, det ble så trygt og godt der oppe i lavvoen så jeg turte til og med å ta frem joike stemmen min offentlig for første gang. Takk til alle som kom og hørte på historien og som ble med på seremonien og takk til Ramona som bistod med tromme sammen med meg.

Fredag bistod jeg Ramona som holdt en trommereise. Igjen en fantastisk opplevelse og jeg er ydmyk og takknemlig over at jeg fikk mulighet til å være med på dette.

Sjamadammene introduserte en liten smakebit av hva vi skal ha på planen på skolen vår, så jeg hadde et lite sjamanstavkurs. Ramona var min «wingwoman», noe som fungerte veldig bra. Deltagerne var i alderen fra 4 år til min alder som er rundt 60 år. Vi hadde to trommereiser med stavene. Dette var veldig gøy og på Træffen i 2025 gleder jeg meg til å se hvordan stavene er blitt. Vi har også opprettet en sjamanstavgruppe for de som var på træffen 2024 hvor de kan spørre om veiledning og råd osv.

Jeg føler meg utrolig privilegert som har fått lov til å delta på dette og jeg gleder meg allerede til neste års Træff.

Jeg er takknemlig for alle dere som kom og var med oss, jeg er takknemlig for alle som hjalp oss til å få dette til.

Takk, takk, takk.

"Hold ilden levende" fikk en ekstra sterk betydning i det vandrestaven ble overført til en som virkelig har bidratt mye for sjamanismen, og for oss Sjamadammene også. Morten Wolf Storeide har vært med oss helt fra starten, samt hans årelange tradisjoner i sjamanistisk miljø. Det ble en vakker og morsom overraskelse som jeg var så heldig å få dele med Inger Lise og Rita. Monica som ikke kunne være der med oss fysisk, var med oss i ånden da vi delte ut staven som vi 4 har vært sammen om å lage.

Jeg var også veldig spent på været, da det opprinnelig var meldt regn store deler av festivalen. Men værgudene var med oss i år også, tredje året på rad. Vi fikk strålende sol og varmt vær hele festivalen. Sånt blir man lykkelig av.

Flere sterke opplevelser kom på rekke og rad. Jeg følte stor glede over at Rita, vår tredje Sjamadam kunne være med oss i år. Jeg var så heldig å få være med å hjelpe til og bidra på det hun arrangerte. Historien om Modergudinnen ble veldig sterk. Det samme med vårt samarbeid "Stavkurs". Jeg kjenner på stor takknemlighet for å ha vært en del av det, og kjent på de heftige energiene vi sammen skapte med våre fantastiske deltagere.

Rita var også med på mitt bidrag i år som var en trommereise med temaet "Skap i naturens ånd". Deltagerne plukket noe fra naturen, og trommereisen handlet om å få en beskjed fra Moder natur. Deltagerne kunne så velge om de ville dele opplevelsene via tegning, sang, dikt eller ord. En sterk opplevelse jeg er veldig takknemlig over å få oppleve sammen med fantastiske mennesker.

Er det noe jeg virkelig er stolt av så er det våre frivillige. For en kraft de er for oss og arbeidsjern uten like. Men ikke bare det. De har alle de verdiene vi Sjamadammene er veldig opptatt av. Det er likeverd. Vi ønsker alle velkommen akkurat som de er. Uansett legning, farge, kjønn, bakgrunn, handikap, helseutfordringer m.m. Våre frivillige har den unike evnen til å se folk, og ta vare på folk. Det er jeg så inderlig takknemlig for. Det er akkurat sånn vi ønsker det. 

Årets træff var vakkert og magisk med alle naturopplevelsene, fullmånen, menneskemøtene, klemmene, de fantastiske gjestene, bidragsyterne og de frivillige. Alle de flotte salgsbodene, ikke minst kunsten og at vi i år hadde kiosk med deilig mat og kaker.

Ydmyk og takknemlig ønsker jeg at vi sammen holder ilden levende til neste år.

Takk Takk Takk.