TRIVELIG TREFF PÅ TREVATN

Den siste helga i juli 2022 brakte det løs. Sjamadammene lanserte Sjamantræffen med brask og bram, med festival for alle som ville være med. Fokuset vår var å samle folk i alle aldre, som praktiserer eller er interesserte i sjamanisme. Og nå skulle vi samles en hel helg for å treffe gamle kjente, møte nye venner, leke, le og ha det moro.

EN SJAMADAMS OPPLEVELSE
Min opplevelse av denne helga var veldig preget av at jeg var en av arrangørene. Vi la ut på en reise der vi hadde som intensjon å skape en festival der sjamanismen, kraften og fellesskapet skulle stå i sentrum. Dette er et arbeid som krever fokus og spissing av egen intensjon og kraft. Samtidig skulle vi forsøke å hole tak i praktiske ting, både for egen og andres del. Hoho, det var en utfordring!  

Heldigvis hadde vi gode hjelpere. Både i våre frivillige, og også blant deltakerene. Kjære dere, vi hadde aldri klart det uten dere. 

Vi fikk også hjelp til å få oppmerksomhet til arrangementet, med boder og utstillere. Med gode bøker, håndtverk, klær, steiner og krystaller, og mer. Det var workshop, kurs og seremonier. Om vi ikke rakk tidene som stod i programmet, innførte vi «sjamantid», som betydde at ting starter når det er klart. Det var så fantastisk å oppleve at alle adopterte sjamantiden, satte seg ned og bare var der til alt var klart til å begynne.  

Det var foredrag i temaer som runer og runemagi, om drømmer og om Verdenstromma, som er en tromme laget for å skape mer oppmerksomhet om fred. Den har sitt eget nettsted, følg denne linken så kan du lese mer om den og se bilder fra steder den har vært: http://www.theworlddrumproject.com/  

Det ble også holdt kurs, blant annet et kurs i hvordan lage rasle. 
Seremonier er en del av sjamanistisk praksis, og vi hadde selvfølgelig åpnings- og avslutningsseremonier. Dessuten var det Chagaseremoni og Spirit Canoe. 

Helgen opprant med herlig sommervær. Godt og varmt og sol. Akkurat som bestilt. De siste dagene før Træffen var det fullt styr, med pakking og organisering av transport. Som en av medarrangørne, med masse ting og tang som skulle med, og ingen egen bil, er det veldig lett og bli stressa og svett. Men det gikk bra. En av Sjamadammenes sønn stilte med bil og arbeidskraft. Sammen med våre gode hjelpere og frivillige, fikk vi etter hvert alt på plass.  

Samtidig begynte det å komme deltakere, og de fant sin plass. Vi ble litt spredt, men da fikk vi jo trim. Det er ikke alt man får til perfekt første gangen, øvelse må til!  

Selv ble jeg opptatt av å holde kurs, og det var moro og lærerikt for alle tror jeg. Vi tok en tur over hovedveien, inn i skogen på andre siden. Der skulle alle finne seg en kvist/grein som de skulle lage håndtak til rasla av. Så tilbake for å skjære ut i skinnet. Så å sy den sammen og fylle med sand.  

Alt dette tar tid. Ikke alle ble helt ferdige, men vi lot utstyr og materialer stå framme slik at flest mulig kunne jobbe videre etter at selv kurset var over. 
 

Etter hvert som folk ankom og kom på plass, kom også stemningen sigende. Den vi hadde håpet på. Etter hvert som vi kom i gang, med åpningsseremoni og å bli kjent med hverandre, vi som var der, kunne jeg mer og mer kjenne en fantastisk følelse av ro i mitt hjerte. Dette var det vi hadde jobbet for. Det var denne gode følelsen av at alle var inkludert, at alle gav og fikk. For det er jo sånn, at når alle møtes på like fot, og alle, forhåpentligvis, fikk følelsen av at her kan alle bidra med sitt, og at det er bra akkurat slik som det er.  

Det ble lite søvn denne helga, det ble jo det. Man er oppspilt, litt stressa på en god måte, opptatt av å holde fokus, passe på så godt man kan på at alle har det bra. Pluss at det var en del vind som stod inn fra Trevatna, så om kvelden satt jeg for lenge ved bålet og ble iskald på beina. Det var jo så mange fine folk der, at å gå å legge seg for tidlig, ikke var aktuelt. Så når jeg krøyp ned i soveposen, som i tillegg er alt for lang, så ble aldri de beina varme igjen. Men såpass ofrer man for ei sånn helg! 

Hele helga fløt jeg rundt som i ei boble. Det føltes sånn. Fokus, fokus. Og å være inni denne bobla, gjorde det litt vanskelig å følge med på ting som foregikk utafor. Jeg tror at min egen form også spilte inn, så nå ligger jeg i hardtrening, bokstavelig talt, for å være i form til neste års Sjamantræffen 2023. Der blir det utvidet festival, der vi starter torsdag formiddag, og holder på til søndag. Jeg gleder meg allerede veldig, og håper å se så mange som mulig fra 2022 festivalen, og veldig mange nye deltakere. 

Vennlig hilsen Inger Lise Nervik