Av Ramona Olaussen

14 juni 2026 inviterte Sjamadammene alle som følte seg kallet til å tromme for verdensfred utenfor Stortinget på Eidsvoll plass. Intensjonen var at vi sammen skulle jobbe med å balansere en kaotisk og sårbar verdenssituasjon.

Foto: Inger Reidun Opheimsbakken

SIRKELARBEID
Vi møttes og samlet oss i en sirkel midt på Eidsvoll plass, rundt et vannspeil i en stor kobberdunk. Vi ønsket å fokusere på elementet vann i denne markeringen fordi vann er liv. Vi består av vann, som også er et element for renselse. Nye begynnelser, følelser, liv, skapelse og transformasjoner. Et element for det underbevisste. Noe vi følte ville forsterke effekten av denne markeringen.

#SAMMEN
Totalt 8 kvinner møtte opp med trommene sine og hver sin unike kraft og energi. Sammen skapte vi et rom hvor både kjente og ukjente fjes trommet med en felles intensjon. Vi vet også at mange var med oss i ånden, som gjerne skulle vært der fysisk med oss. Alle bidro til en sterk og samlet kraft.

"En kraft for fred. Ro i det kaotiske. Balanse i en urytmisk verden. Sammen".

Vi hadde også med oss Henriette, en av våre flotte frivillige som filmet det hele som kommer på podcasten til #sjamadatterpodden, drevet av Renita Olaussen. Den andre var med en av de fremmøtte og hjalp oss med å ta noen bilder. (Dette blogginnlegget blir oppdatert med link når podden blir publisert)

Foto: Inger Reidun Opheimsbakken

MOTSTAND OG HINDRINGER
Denne dagen møtte vi alle på forskjellige hindringer. Noen misset nesten bussen. En fikk uventet arbeid rett før avreise. Vi sjamadammene opplevde det vi kaller Sjamantid, hvor verdensklokka går fortere enn den indre klokka. Flere forskjellige utfordringer kunne stoppet arrangementet. Men kallet var sterkere, og dagen ble akkurat slik den skulle bli.

ALLE GODE TING ER 3
Første trommerunden startet heftig og åpnet hele rommet. Andre runden ble mykere og litt mildere som en inkluderende invitasjon til det rundt oss. Den tredje og siste runden ble til fordi noen i publikummet ville ha mer. Noe som også var helt riktig, for det ble en heftig avslutning på en utrolig vakker opplevelse, spesielt for oss Sjamadammene.

ET FLOTT PUBLIKUM
Det er alltid litt spennende å se hvordan omgivelsene reagerer når vi tar frem trommene. Vi fikk heldigvis bare fine opplevelser med folk som var oppriktig nysgjerrige på hva vi gjorde. Unge som eldre stilte gode spørsmål, sendte oss hjerter, filmet og tok bilder. En i publikum ble med å raslet. Ikke minst de fine samtalene med folk som takket oss for gode opplevelser de fikk av trommingen.

VÆRET
Det var meldt regn og atter regn. Men vi hadde værgudene med oss igjen, og fikk bare noen ørsmå dråper i starten. Da vi var ferdige med siste runde og pakket sammen, åpnet himmelen seg og det øste ned en hel liten stund.

Henriette og Ramona traver avgårde med kobbergryta og Inger Reiduns knallrosa bøtte. Renita i front.
Foto: Inger Reidun Opheimsbakken

EN KOSELIG AVSLUTNING
Noe av det fineste jeg vet om med slike arrangement, er å få muligheten til å møte nye og spennende sjeler. Det skjedde også denne gangen, da de fleste av oss gikk sammen på kafe etter markeringen. Det ble mye latter, flotte samtaler og nye bekjentskaper.

TAKK TAKK TAKK
Til dere som hjalp oss. Til alle fremmøtte. Til alle som var med oss i ånden. Til publikum.
Det var absolutt en ære å få lov å bidra til en kraftfull markering for å sette fokus på verdensfred og blansering av energier. Dette er noe vi Sjamadammene nå har tenkt å gjøre til en årlig tradisjon, så da håper vi at vi alle sees igjen.

Med vennlig sommerhilsen fra Inger Reidun og Ramona.